Vedlegg

	Fag- og timefordeling i videregående kurs I IKT-driftsfag
	Moduler i videregående kurs I IKT-driftsfag
	Vurdering i videregående kurs I IKT-driftsfag

Læreplanverket for videregående opplæring omfatter all opplæring under

	lov om videregående opplæring
	lov om fagopplæring i arbeidslivet

Læreplanverket består av to deler:

1. Læreplan">

   Læreplan for IKT-driftsfag juni 1999

   Innhold Forord Generell informasjon Mål og hovedmomenter Vurdering Vedlegg Fag- og timefordeling i videregående kurs I IKT-driftsfag Moduler i videregående kurs I IKT-driftsfag Vurdering i videregående kurs I IKT-driftsfag Forord Læreplanverket for videregående opplæring omfatter all opplæring under lov om videregående opplæring lov om fagopplæring i arbeidslivet Læreplanverket består av to deler: Læreplan, generell del, for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring. Generell del angir overordnede mål og retningslinjer for den samlede virksomheten i grunnskolen og videregående opplæring. Læreplaner for videregående opplæring. Denne læreplanen omfatter studieretningsfagene for IKT-driftsfag. Når læreplanene for hele opplæringsløpet foreligger, vil de enkelte læreplaner bli satt sammen til én læreplan for hvert løp. Det innebærer at det må foretas enkelte justeringer i kapittel 1 og i vedlegg. I denne forbindelse vil det også bli vurdert om det er elementer i læreplanene som overlapper hverandre. Språklig gjennomgang vil bli foretatt når den endelige planen foreligger. Oversikt over opplæringstilbud og annen informasjon om videregående opplæring vil bli utgitt separat. Denne læreplanen er midlertidig fastsatt fram til den endelige læreplan for det enkelte opplæringsløp i studieretningen foreligger. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, juni 1999 Kapittel 1: Generell informasjon 1.1 Innledning Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) får stadig større betydning for privat og offentlig virksomhet. Mange kritiske funksjoner i samfunnet er helt avhengige av at informasjons- og kommunikasjonssystemene fungerer som de skal. I et økende antall virksomheter representerer systemene selve livsnerven. Det vil derfor, innenfor alle typer virksomheter, være helt avgjørende å ha kvalifisert personale for å ta seg av drift og vedlikehold. IKT er en videreføring av begrepet informasjonsteknologi som ofte er forkortet med IT. IKT tar opp i seg to vesentlige aspekter ved denne teknologien, informasjonsbehandling og kommunikasjonsmuligheter. Vi kan si at informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er tekniske løsninger vi kan benytte når vi samhandler ved innhenting, overføring, bearbeiding, lagring og presentasjon av informasjon. Samfunnet har i stor grad gjort seg avhengig av informasjons- og kommunikasjonssystemene og setter dermed store krav til driftspersonalet. En IKT-driftsoperatør vil være sentral i drift og vedlikehold av virksomhetens IKT-systemer. Gjennom sitt arbeid vil IKT-driftsoperatøren få tilgang til fortrolige opplysninger om virksomheten og enkeltpersoner. Derfor er det viktig at operatøren i tillegg til gode faglige kunnskaper kan behandle fortrolige opplysninger på en etisk forsvarlig måte. I små virksomheter vil IKT-driftsoperatøren kunne få totalansvar for driften av informasjons- og kommunikasjonssystemene, mens i større virksomheter vil arbeidsoppgavene kunne være mer spesialiserte. Uansett arbeidssted vil en IKT-driftsoperatør være en serviceperson som får utstrakt kontakt med andre mennesker på alle nivåer i og utenfor virksomheten. For å løse problemer som brukerne har, vil det være viktig med gode evner til å kommunisere. Det legges derfor vekt på systematisk og nøyaktig arbeid, både selvstendig og i samarbeid med andre. Informasjons- og kommunikasjonsteknologien er i stadig utvikling. Nytt utstyr og nye anvendelsesområder fører til at arbeidsoppgavene for driftspersonalet stadig endrer seg. Omstilling og endring vil derfor være sentrale nøkkelbegreper i opplæringen og i den framtidige yrkesutøvelsen. Når utviklingen går raskt vil tilegnelsen av ny kunnskap i mindre grad skje på tradisjonell måte. Den må ofte skaffes til veie på egenhånd gjennom ulike informasjonskanaler både på norsk og engelsk. En IKT-driftsoperatør må derfor kunne være aktiv i forhold til å tilegne seg kunnskap og anvende kunnskapen i nye sammenhenger. Opplæringen i skole tar sikte på å gi grunnleggende kunnskaper og ferdigheter som vil bli videreført i opplæringen i bedrift. 1.2 Inntakskrav For å bli tatt inn på videregående kurs I IKT-driftsfag, må søkeren normalt ha bestått et grunnkurs eller tilsvarende. Det vises til forskrift om inntak til videregående opplæring. 1.3 Varighet Videregående kurs I IKT-driftsfag er normalt 1-årig. 1.4 Innhold Videregående kurs I IKT-driftsfag består av studieretningsfag, allmenne fag og valgfag. For nærmere detaljer vises det til vedlegg 1 om fag- og timefordeling. Moduler Læreplanen er delt inn i moduler for å kunne ivareta ulike gruppers behov for å bygge mindre deler av opplæringen sammen til en definert kompetanse (se vedlegg 1). 1.5 Kompetanse Grunnlag for videre opplæring Som hovedregel er fullført og bestått videregående kurs I grunnlag for å tegne lærekontrakt eller inntak til videregående kurs II i studieretningen. Det vises til tilbudsstrukturen for videregående opplæring. Videregående kurs I på yrkesfaglige studieretninger er også grunnlag for å kunne bli tatt inn på et videregående kurs II (VKII) allmennfaglig påbygging. Det vises til forskrift om inntak til videregående opplæring. Fagbrev For å oppnå fagbrev, må det avlegges prøve i faget etter lov om fagopplæring i arbeidslivet og gjeldende forskrifter. Annen yrkeskompetanse For yrkeskompetanse som ikke er knyttet til fagbrev, får man vitnemål etter 3-årig videregående opplæring i skole. Dokumentert delkompetanse Kompetansebevis gis som dokumentasjon for fullført del av et fag (en modul eller i særskilte tilfeller del av en modul). Karakterbevis gis som dokumentasjon for bestått fag (fag som del av et kurs). Generell studiekompetanse Kravet til generell studiekompetanse er fullført og bestått 3-årig videregående opplæring med grunnkurs, videregående kurs I og videregående kurs II eller fagbrev/svennebrev. Dessuten kreves det kunnskaper tilsvarende et bestemt nivå i de felles allmenne fagene:   Årstimer Gjennomsnitt uketimer Norsk 523 14 Engelsk 187 5 Samfunnslære 75 2 Nyere historie 150 4 Matematikk 187 5 Naturfag 187 5 Til sammen 1309 35 Utgangspunktet for undervisningstimetallet er samlet timetall på årsbasis. Gjennomsnittlige uketimer er årstimetall dividert på 38. Jfr. arbeidstidsavtalen hvor det forutsettes at undervisningen skal legges over 190 dager fordelt på 38 uker. De felles allmenne fagene fra grunnkurs og videregående kurs I på alle studieretninger gir delkompetanse i forhold til generell studiekompetanse. For elever som har avsluttet fagopplæringen med fagbrev eller svennebrev eller annen yrkeskompetanse, er det mulig å få generell studiekompetanse ved å ta de resterende felles allmenne fag. Etter grunnkurs og videregående kurs I ved en av de yrkesfaglige studieretningene kan generell studiekompetanse oppnås også gjennom et VKII allmennfaglig påbygging. Elevene må da ta de resterende felles allmenne fag og i tillegg velge studieretningsfag fra studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag, til sammen minst 30 uketimer. Kapittel 2: Mål og hovedmomenter 2.1 Felles mål for studieretningsfagene Elevene skal kunne yte god service være imøtekommende og vise respekt for andre vise positive holdninger som skaper godt miljø og fremmer likestilling og likeverd på arbeidsplassen ha gode kommunikative ferdigheter på norsk og engelsk vise evne og vilje til å kunne samarbeide kunne ta ansvar for egen læring ved å planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere eget arbeid og egen læring kunne kjenne nødvendigheten av og kunne redegjøre for ulike måter å holde seg faglig oppdatert på kunne være kreative og bruke teknologien til å løse arbeidsoppgaver bruke kunnskaper og sentrale begreper om informasjons- og kommunikasjonssystemers oppbygging og virkemåte i arbeidet bruke teknisk dokumentasjon på norsk og engelsk kunne arbeide selvstendig og planmessig kunne utføre arbeidet grundig og nøyaktig og holde orden på arbeidsplassen kunne sikre data og utstyr behandle data på en profesjonell og etisk forsvarlig måte være bevisste etiske problemstillinger knyttet til utøvingen av faget følge aktuelle lover, regler og avtaler arbeide på en slik måte at miljø, sikkerhet og egen og andres helse blir tatt vare på 2.2 Programvare Mål 1 Elevene skal kunne installere, tilpasse og oppgradere standardprogrammer og operativsystemer Hovedmomenter Elevene skal 1a kunne forklare ulike programvareprodukters bruksområde 1b kunne etterleve lover, regler, forskrifter og lisensbestemmelser som er knyttet til installasjon og bruk av programmer 1c kunne installere, tilpasse og oppgradere andre standardprogrammer på norsk og engelsk MÅL 2 Elevene skal kunne bruke et kontorstøttesystem Hovedmomenter Elevene skal 2a kunne bruke tekstbehandling, regneark, presentasjonsverktøy og database 2b lage enkle makroer 2c lage enkle maler på norsk og engelsk 2d kunne konvertere data mellom ulike formater MÅL 3 Elevene skal kunne organisere og vedlikeholde operativsystem Hovedmomenter Elevene skal 3a kunne gjøre rede for operativsystemers oppbygging og funksjoner 3b kunne planlegge organisering av data og programvare på lagringsmedier 3c kunne bruke systemkommandoer og hjelpeprogrammer for å organisere data og programvare på lagringsmedier 3d kunne bruke verktøy for å vedlikeholde og rette feil på lagringsmedier MÅL 4 Elevene skal kunne utnytte teknologiens muligheter for innhenting, deling og publisering av informasjon Hovedmomenter Elevene skal 4a kunne bruke e-post og beskrive hvordan e-post blir overført fra system til system 4b kunne anvende forskjellige filformater som vedlegg til e-post slik at mottaker kan lese dem 4c kunne orientere om og anvende søkemotorer på internett 4d kunne manøvrere og hente informasjon på internett 4e kunne finne og hente drivere og annen gratis programvare 4f kunne beskrive andre muligheter for kommunikasjon på internett 4g kunne lage og distribuere enkle elektroniske publikasjoner, for eksempel hjemmesider 4h kunne drøfte etiske problemstillinger i tilknytning til tele- og datakommunikasjon 2.3 Maskinvare MÅL 1 Elevene skal kunne beskrive den prinsipielle oppbyggingen av en datamaskin og kunne utføre og dokumentere installasjoner av utstyr og nye enheter i maskinutrustningen Hovedmomenter Elevene skal 1a kunne behandle elektroniske komponenter på en forsvarlig måte for å unngå skade på personer og utstyr 1b kunne gjøre rede for sammenhengen mellom binære-, oktale- og hexadesimale tallsystemer, den grunnleggende digitalteknikk og våre datasystemer 1c kunne forklare hovedprinsippene for hvordan et mikroprosessorsystem er bygget opp og hvordan en datamaskin henter og utfører instruksjoner 1d kunne klargjøre og installere nye maskiner, enheter og periferiutstyr etter veiledning på norsk og engelsk MÅL 2 Elevene skal kunne utføre og dokumentere enkle oppgraderinger og vedlikehold av utstyr Hovedmomenter Elevene skal 2a kunne foreta enkle oppgraderinger 2b kunne rette enkle feil på maskiner og utstyr 2c kunne følge lover, regler og forskrifter for avhending av utstyr og rekvisita 2.4 Nettverk MÅL 1 Elevene skal kunne installere nettverksprogrammer og oppgradere, konfigurere og dokumentere et enkelt nettverk med server, arbeidsstasjoner og nettverkskomponenter Hovedmomenter Elevene skal 1a kunne forklare virkemåten til nettverk og nettverkskomponenter 1b kunne foreta og dokumentere installasjon, oppgradering og konfigurering av en enkel nettverksserver etter installasjonsbeskrivelse på norsk og engelsk med gjeldende protokoller 1c kunne foreta og dokumentere installasjon, oppgradering og konfigurering av arbeidsstasjoner i nettverk etter installasjonsbeskrivelse på norsk og engelsk med gjeldende protokoller 1d kunne installere og konfigurere skrivere og andre delte ressurser i nettverket 1e utforme og dokumentere enkle brukerprofiler MÅL 2 Elevene skal kunne utføre og dokumentere drift og vedlikehold av enkle nettverk Hovedmomenter Elevene skal 2a kunne følge skriftlige rutiner for drift og vedlikehold av informasjons- og kommunikasjonssystemer 2b kunne iverksette tiltak for sikring av data og utstyr 2c kunne administrere brukertilgang ifølge gjeldende lover, regler, forskrifter og virksomhetens interne retningslinjer 2d kunne bruke systematiske feilsøkingsmetoder og hjelpemidler for å rette enkle feil i nettverk 2e forklare hvordan utstyr og programvare kan brukes for å overvåke nettverk 2.5 Kommunikasjon MÅL 1 Elevene skal kunne kommunisere godt og yte god service i arbeidssituasjonen Hovedmomenter Elevene skal 1a gjennom øvelser få kunnskaper om kommunikasjon, og bruke denne kunnskapen i aktuelle situasjoner 1b kunne forklare hva god service er, og kunne vise dette i relevante situasjoner 1c kunne orientere andre om programvareprodukter og lisensbestemmelser 1d kunne veilede andre i bruk av kontorstøttesystem 1e kunne veilede andre i organisering av data på lagringsmedier 1f kunne veilede andre i bruk av tele- og datakommunikasjonstjenester 1g kunne veilede andre i bruk av maskinvareutstyr og enheter 1h kunne drøfte og vurdere egen aktivitet i de aktuelle kommunikasjonssituasjonene MÅL 2 Elevene skal kunne utnytte teknologien for å innhente, bearbeide og formidle informasjon på en hensiktsmessig måte Hovedmomenter Elevene skal 2a kunne skaffe til veie relevant informasjon på norsk eller engelsk fra ulike kilder 2b kunne utvise faglig og etisk skjønn i valg av informasjon og kilde 2c kunne utarbeide instruksjoner og brukerveiledninger 2d kunne utarbeide skriftlige rutiner for arbeidsoppgaver 2e kunne tilpasse informasjonen til den aktuelle målgruppen 2f kunne velge og utnytte egnet presentasjonsform 2g kunne drøfte og vurdere egne arbeidsprosesser og ferdig produkt MÅL 3 ENGELSK I - MODUL 2 Elevene skal kunne fordype seg i og presentere minst to emneområder fra den engelskspråklige verden Hovedmomenter Elevene skal 3a velge minst to av emneområdene nedenfor: kommunikasjon og massemedier økonomi og reiseliv kunst og andre kreative uttrykksformer helse og velferd ulike folkegrupper regionale forhold og konflikter sysselsetting og endringer i næringsstrukturen økonomisk vekst, ressursforvaltning og ressursfordeling moderne teknologi 3b kunne innhente og vurdere informasjon fra skjønnlitteratur, sakprosatekster og andre informasjonskilder 3c kunne formulere ulike problemstillinger innenfor de valgte emneområdene 3d kunne utarbeide et skriftlig produkt basert på en av disse problemstillingene 3e kunne forberede og gjennomføre en muntlig presentasjon av utvalgte deler av stoffet Kapittel 3: Vurdering 3.1 Hvorfor vurdering? Formålet med vurdering er å sikre en nasjonal standard i opplæringen, slik at vi får et godt og likeverdig opplæringstilbud for alle. Vurdering innebærer at resultatet av opplæringen vurderes i lys av de mål som er formulert i læreplanen. Vurderingen vil ha ulike formål, bl.a. informere eleven, foresatte, lærer og opplæringssted i arbeidet fram mot et læringsmål, om hvor langt eleven er kommet i utvikling mot en kompetanse veilede, motivere og utvikle eleven motivere læreren til kontinuerlig å vurdere sin undervisningspraksis informere samfunnet, arbeidslivet og høyere utdanningsinstitusjoner om hvilken kompetanse eleven har oppnådd 3.2 Hva skal vurderes? Målene for opplæringen slik de er fastsatt i den generelle delen av læreplanen, i de felles mål for studieretningsfagene og i mål for enkeltfag i denne læreplanen danner utgangspunkt for vurderingen. Det er elevens helhetlige kompetanse som skal vurderes, slik den er beskrevet i opplæringens mål. Vurderingen av elevene skal vise i hvilken grad de har nådd målene i læreplanene. 3.3 Hvordan skal vurderingen skje? Det skilles mellom to hovedtyper av vurdering: vurdering underveis avsluttende vurdering Vurdering underveis har til hensikt å informere og motivere elever og lærere i arbeidet med å nå opplæringsmålene. Slik vurdering kan være formell eller uformell. Et nyttig hjelpemiddel i vurderingsarbeidet underveis kan være at eleven fører arbeidsbok, loggbok, dagbok e.l. knyttet til gjennomføringen av opplæringen. Formell vurdering underveis kommer til uttrykk i terminkarakterer. Avsluttende vurdering kommer til uttrykk gjennom standpunktkarakterer og i eventuelle eksamenskarakterer. 3.4 Spesielle forhold I løpet av skoleåret skal alle elever gjennomføre ett eller flere prosjektarbeider. I minst ett av prosjektarbeidene skal både felles allmenne fag og studieretningsfag inngå. Tema og problemstillinger for prosjektarbeid skal velges innenfor læreplanens rammer. Vedlegg 1 1.1 Fag- og timefordeling i videregående kurs I IKT-driftsfag Felles allmenne fag Årstimer Omfang Norsk 75 2* Engelsk 112 3* Samfunnslære 75 2 Kroppsøving 75 2       Studieretningsfag     Programvare 299 8 Maskinvare 150 4 Nettverk 299 8 Kommunikasjon 149 4       Valgfag 75 (261) 2 (7)       Til sammen 1309 35 * Elever som har fullført og bestått de felles allmenne fagene norsk (4 uketimer) og engelsk (5 uketimer) skal bruke ytterligere 5 uketimer til valgfag (totalt 7 uketimer). 1.2 Moduler i videregående kurs I IKT-driftsfag Fag Moduler Årstimer Omfang Programvare Modul 1: Mål 1 og 3 150 4   Modul 2: Mål 2 og 4 149 4 Maskinvare Modul 3: Alle mål 150 4 Nettverk Modul 4: Mål 1 Modul 5: Mål 2 187 112 5 3 Kommunikasjon Modul 6: Mål 1 og 2 Modul 7: Mål 3 75 74 2 2 Merknad til vedlegg 1 Utgangspunkt for undervisningstimetallet er samlet timetall på årsbasis (årstimer). Gjennomsnittlige uketimer er årstimetall dividert på 38. Jfr. arbeidstidsavtalen hvor det forutsettes at undervisningen skal legges over 190 dager fordelt på 38 uker.* * Spesielt organiserte tilbud for voksne kan gjennomføres på kortere tid (komprimerte løp). For grupper eller enkeltelever som har behov for det, kan opplæringen strekkes over lengre tid. Vedlegg 2 2.1 Vurdering i videregående kurs I IKT-driftsfag Standpunktkarakterer Det gis standpunktkarakterer i alle fag. Resultat av prosjektarbeid skal inngå i standpunktkarakterene. Eksamen A. Generelle prinsipper: Elevene kan trekkes ut til eksamen i ett eller flere fag. Alle studieretningsfagene og de avsluttende allmenne fag kan trekkes ut som eksamensfag. Dersom en elev trekkes ut i flere enkeltfag, skal normalt ett være et allmennfag. Alternativt eller i tillegg kan elevene trekkes ut til en tverrfaglig prøve. Eksamensoppgavene skal som hovedregel utarbeides lokalt etter sentrale retningslinjer. Eksamen sensureres lokalt i samsvar med sentrale retningslinjer. Det skal være mulig å avlegge privatisteksamen i alle fag etter nærmere retningslinjer gitt av departementet. B. Eksamen på videregående kurs I IKT-driftsfag: Studieretningsfag: Elevene skal opp til en tverrfaglig eksamen som omfatter studieretningsfagene. Eksamen utarbeides lokalt etter sentrale retningslinjer. Eksamensform: I studieretningsfag: Den praktiske delen av eksamen kan foregå i grupper, men den muntlige delen skal være individuell. Elevenes dokumentasjon av arbeid utført i skoleåret skal være utgangspunkt for den muntlige eksamen. I felles allmenne fag: Se den enkelte læreplan. Retningslinjer for den praktiske gjennomføringen av eksamen vil bli gitt i egne skriv godkjent av departementet.