|
| |
|
Skoleportalen
e-post
|
|
| Innledning |
| Alle
komponentene i datamaskinen er koblet sammen med ledningsremser som
kalles busser. Bussene frakter data mellom de ulike komponentene i
datamaskinen slik at de kan kommuniserer med hverandre.
En buss består av flere ledninger som ligger
inntil hverandre, og antallet parallelle linjer avgjør hvor mye data
som kan sendes om gangen. Det kalles bredden til bussen. Hvis det
ligger 16 ledninger inntil hverandre, betyr det at det kan overføres
16 biter eller 2 byter samtidig. Vi sier at bussen er 16 biter bred.
Bredden på bussen varierer fra maskin til
maskin etter hvilket formål den har, og avhenger av hva slags
prosessor som er koblet til. Den kan være fra 8 biter til 64 biter
bred.
Vi skiller bussystemene i tre hovedeler
avhengig av hvor de befinner seg i datamaskinen. De er:
 | Internbuss |
 | Systembuss (lokalbuss) |
 | Utvidelsesbuss (eksternbuss) |
|
|
Internbuss |
| Internbussen er
den som går internt i prosessoren, og som kobler sammen registre og
ALU. Det er en rask buss hvor overføringene mellom enhetene må skje
innenfor en klokkepuls. Den må derfor kunne overføre data i den
hastigheten som prosessoren krever. |
|
Systembuss |
| Systembussen går fra
prosessoren ut til internminnet og de ulike tilkoblingsportene for
inn- og utenhetene på hovedkortet. Den kaldes også for lokalbuss og
hastighet og bredde avhenger helt av hovedkortets prosessor.
Tidligere overførte systembussen data i samme hastighet som
prosessoren. Men prosessoren har utviklet seg raskere enn de andre
komponentene, og systembussene må derfor benytte en lavere hastighet.
Typisk vil systembussen være 64 biter bred og arbeide ved 133 MHz.
Systembussen er egentlig et sammensatt
bussystem som består av tre busser:
 | Adressebuss |
 | Databuss |
 | Kontrollbuss
|
|
Systembussen
knytter sammen CPU, internminnet (RAM og ROM) og I/U portene. Den er
oppdelt i tre busssystemer: adressebuss, databuss og kontrollbuss.
Systembussen kalles også for lokalbuss. |
|
Adressebussen
rukes av prosessoren til å bestemme hvilken
enhet det skal leses eller skrives til. Enheten kan enten være
internminnet (RAM/ROM), eller det som vi kaller porter. Portene er
tilkoblingspunkter for inn- og utenheter (i/u-enheter) slik som
tastatur, skjermkort og skriver. Adressebussen er enveis, og den
styres av prosessoren.
Alle byter i internminnet og alle i/u-porter
har hver sin adresse, slik at de kan adresseres unikt for lesing
eller skriving. Noen datamaskiner skiller mellom minneadresser og
portadresser. Det gjør Intelbaserte PC-er. De har to typer adresser,
en for minnet og en for i/u-porter. Når en Pentiumprosessor legger
en adresse på adressebussen, er den enten til minnet eller til en
port. Hva som er tilfellet, bestemmes av kontrollbussen. Den sender
ut et kontrollsignal som enten ruter adressen til internminnet eller
til portene. Det kalles uavhengig i/u.
Alternativet er at minnet og i/u-portene deler
det samme settet med adresser. Det kalles minnerettet i/u.
En Pentium-prosessor har en 32-biters
adressebuss. Det betyr at den kan sende 232 = 4 294 967
296 (4 giga) ulike adresser over adressebussen. Hvis hver adresse
refererer til 1 byte i internminnet, betyr det at prosessoren kan
adressere et fysisk minne på maksimalt 4 GB.
Databussen er
en toveisbuss som brukes til å frakte data fram og tilbake mellom
prosessoren og minnet og mellom minnet og i/u-enhetene.
Bredden på databussen er en viktig faktor for
hvor raskt data kan overføres mellom enhetene i datamaskinen. En
Pentium-prosessor har en 64-biters ekstern databuss og kan dermed
overføre 8 byter om gangen.
Kontrollbussen styrer hvorvidt det skal leses
fra eller skrives til minnet eller en i/u-port. Databussen brukes
både til lesing og skriving av data, men den kan ikke gjøre begge
deler samtidig. Det kontrolleres ved at prosessoren sender ut et
lesesignal eller et skrivesignal på kontrollbussen.
Det skal dessuten skilles mellom adresser til
internminnet og adresser til i/u-porter, for bare en enhet har
tilgang til databussen om gangen.
De fire viktigste kontrollsignalene på
kontrollbussene er derfor:
 | les fra i/u |
 | skriv til i/u |
 | les fra minnet |
 | skriv til minnet |
|
| |
Utvidelsesbuss |
| Utvidelsesbussene
er datamaskinens busser for tilkobling av eksterne inn- og utenheter
og kalles også for I/U-busser. De færreste eksterne enheter klarer å
kommunisere med systembussens store hastighet. Derfor er det behov
for enklere utvidelsesbusser med lavere hastighet. I en moderne PC
er det flere forskjellige utvidelsesbusser:
 | ISA-bussen, som er den eldste, enkleste og
langsomste bussen, og som er på vei til å bli utfaset |
 | PCI-bussen, som er en høyhastighetsbuss
|
 | AGP-bussen, som er svært kraftigst, men som
bare brukes til grafikkort. |
 | Direkte Rambuss, som er en
høyhastighetsbuss for internminnet |
 | USB-bussen, som er en lavhastighetsbuss og
som vil erstatte ISA-bussen |
 | (Det fantes en rekke andre, EISA, MCA, VL
Bus, men disse er utgående) |
Utvidelsesbussene er egentlig en forlengelse
av systembussen. På hovedkortet ender systembussen i et noen
kontrollerkretser (engelsk: chipset), som danner "broer" (engelsk:
bridge) til de andre bussene.
Kontroller-kretsene styrer kommunikasjonen på
utvidelsesbussene og sørger for at overføringen mot den raskere
systembussen skjer uten tap av data. |
|

Kontroller-kretsene danner
bro mellom systembussen
og utvidelsesbussene |
| |
ISA |
PCI |
AGP |
DirekteRambuss |
USB |
| Databuss (biter) |
16 |
32/64 |
32 |
4*16 |
serie |
| Busshastighet
(MHz) |
8 |
33 |
132/264 |
800 |
|
| Båndbredde (MByter/s) |
8 |
66/132 |
528/1GB |
6,4 GB |
12Mb/
1,5 MB |
|
| ISA
(engelsk: Industry Standard Architecture). ISA har gjennom 80- og
90-årene vært den rådende standarden for alle PC-er. Den ble
introdusert på IBM PC AT i 1984 og har siden vært standardbussen for
PC.
I PC-en spiller ISA-bussen to funksjoner:
 | Som intern ISA-bussen hvor den brukes til
de enkle portene som: tastatur, diskettstasjon, serieporter (COM 1
og 2) og parallellport (LPT). |
 | Som ekstern utvidelsesbuss, for tilslutning
av utvidelseskort (16-biter ISA-adaptere). De festes til egne
utvidelsesspor (engelsk: expansion slots) på hovedkortet. |
Ulempen med ISA-bussen er at den er meget sen.
Den har kun en 16 biters databuss og bruker en klokkepuls på bare 8
MHz. Det var tilstrekkelig så lenge prosessorene ikke var så raske.
(Prosessoren i en AT er en 80286 med 16-biters databuss og en
klokkepuls på 10 til 16 MHz.). Da kunne ISA holde tritt med
prosessoren for overføring av data, men det holder ikke når
prosessoren yter 600 Mhz og har en ekstern databuss på 64 biter.
Et annet problem er at den mangler intelligens
og må styres av prosessoren. Det betyr at prosessoren må vente mens
data transporteres over ISA-bussen. I praksis innebærer det at
båndbredden er adskillig lavere enn de teoretiske 8 MB/S, kanskje
bare 1-2 MB/S.
Det er også problematisk å installere ISA-kort
fordi det krever at man manuelt setter verdier som IRQ og DMA. ISA
bussen er i bruk ennå, men vil bli faset ut til fordel for PCI og
USB. |
|
.
Isa-bussen har to funksjoner som intern eller ekstern
utvidelsesbuss |
| PCI
(engelsk: Peripheral Component Interconnect). I det tomrommet som
ISA-bussen skapte på grunn av sin manglende båndbredde, dukket det
opp mange forslag på nye høyhastighetsbusser (EISA, MCA, VL), men
PCI-bussen fra Intel ble den nye standarden.
Den har opprinnelig en hastighet på 33 MHz og en databuss på 32
biter, men den kan i praksis fungere som en 64-biters buss og kan da
yte en båndbredde på opptil 132 MB/sek.
PCI-bussen fungerer asynkront i forhold til
prosessoren. All kommunikasjon til og fra prosessoren buffres slik
at hverken prosessoren eller PCI-enheten trenger å vente for å
avlevere data. Dataene står bare i kø for å bli fraktet videre enten
til prosessoren eller til PCI-enheten. Under optimale forhold sender
derfor PCI-bussen én portion data (32 biter) avsted hvert klokkeslag
(noen ganger kreves det to klokkeslag).
I tillegg er PCI-bussen intelligent i forhold
til de enhetene som kobles til. Den støtter Plug-and-play (PnP) og
alle utvidelseskort til PCI er selvkonfigurerende.
På lik linje med ISA-bussen har også
PCI-bussen to funksjoner i PC-en:
 | Som intern PCI-buss med tilkobling for
hovedkortets to EIDE-kanaler (harddisker). |
 | Som PCI-utvidelsesbuss med utvidelsesspor
for tilslutning av utvidelseskort (32-biters PCI-adaptere). |
|
PCI-bussen
har to funksjoner som intern eller ekstern utvidelsesbuss. |
| AGP
(Engelsk: Accelerated Graphics Port) er en buss på hovedkortet som
kun er beregnet til grafikkort. AGP er egentlig en utvidelse av
PCI-bussen med en klokkefrekvens på 66 MHz. Det gir i utgangspunktet
AGP en båndbredden på 264 MB/sek, men den benytter en teknikk som
dobler og firdobler båndbredden til 528 MB/sek og 1 GB/sek.
Direkte Rambus er en høyhastighetsbuss
mellom internminnet og kontroller-kretsene. Rambussen eliminerer
behovet for hurtigminne. Data overføres på 16 biters datakanaler, og
man kan bruke opptil fire kanale samtidig som til sammen gir 64
biter. Selve bussen operer med en hastighet på 400 MHz, men data
overføre på både stigende og synkende flanke av klokkepulsen så den
effektive hastigheten er 800 MHz. Det gir en båndbredde på hele 6,4
GB/sek.
Siden Direkte Rambussen kommuniserer mot
kontrollerkretsene, kan ikke data overføres med en slik hastighet
til og fra prosessoren. Kommunikasjonen begrenses av systembussen
som forbinder prosessoren til kontrollrkretsene. Denne er på 133 MHz
og reduserer båndbredden til 1 GB/sek.
Det er først når Rambussen kobles direkte til
prosessoren at vi vil kunne utnytte Rambussen sitt potensiale.
Rambussen krever egne RAM-brikker, RDRAM, som sitter på RIMM-moduler.
USB (engelsk:
Universal Serial Bus) skiller seg vesentlig fra de andre
utvidelsesbussene ved at den er en seriebuss (Se artikkelen om
Kommunikasjon mot eksterne enheter). USB er også den nyeste
bussen, og tanken er at man skal kunne bruke den for tilkobling av
alle mulige eksterne enheter som tastatur, høytalere, skanner,
videokamera, disker, skjerm osv.
Bussen er seriell og man kan koble opptil 127
enheter etter hverandre. Tilkobling skjer gjennom en USB-kontakt bak
på maskinen. Man kan også samle flere tilkoblinger i USB-huber, som
enten er eksterne eller innebygget i tastatur og skjerm.
En spesiell egenskap ved USB er at den
tillater at man deler enheter. En skanner kan for eksempel
tilsluttes to USB-busser og dermed kobles til to PC-er samtidig.
USB gjør det rimelig og enkelt å koble til
eksternt utstyr, og det er derfor naturlig å anta at USB vil overta
for de andre utvidelsesbussene med tiden. Foreløpig begrenses bussen
av en båndbredde på 12 Mbiter/sek (1,5 MB/sek) som er for sakte for
tilkobling av utstyr som krever rask dataoverføring som for eksempel
harddisker. Men det arbeides med en USB 2.0 som vil ha en båndbredde
på mellom 120 og 240 Mbps, og senere skal det komme en ny buss med
400 Mbps. |
| |
Oppgaver - Bussene: |
- Hvilken funksjon har bussene i
datamaskinen?
- Hva består bussens bredde av og hvilken
betydning har den?
- Hva er forskjellen på internbuss,
systembuss og utvidelsesbuss?
- Hvilken funksjon har kontrollbussen?
- Forklar forskjellen på uavhengig og
hukommelsesrettet i/u.
- Hvilken oppgave har kontrollbussen?
- Hva er PCI?
- Hvilke fordeler har USBsom utvidelsesbuss?
|
|
|
|