Hva er forskjellen på IDE, EIDE, ATA og SCSI?

IDE står for Integrated Drive Electronics. SCSI uttales "skøssi". Det står for Small Computer System Interface. En harddisk er enten en IDE/EIDE/ATA-disk eller en SCSI-disk. EIDE og ATA er videreutviklinger av IDE. Dvs. at IDE, EIDE og ATA er nokså like når det gjelder måten de fungerer sammen med maskinen på. SCSI er nokså annerledes.

De fleste harddisker er IDE/EIDE/ATA. Årsaken er at IDE-disker (og EIDE/ATA) er billigere. Fordelen med IDE/EIDE/ATA er dermed åpenbar. Du får raskere og større harddisk for samme pris.

Fordelen med SCSI er at den er bedre med hensyn på multitasking. Den kan både lese og skrive til disken samtidig som andre programmer blir kjørt. Den belaster mikroprosessoren mindre. I tillegg er det en fordel at én SCSI-kontroller kan ha hele sju disker, mens en IDE-kontroller bare kan ha to. En SCSI-kabel kan være opptil tre meter lang. En IDE-kabel kan bare være opptil en halv meter lang. Dermed kan SCSI-diskene lettere plasseres utenfor PC-kabinettet.

På grunn av fordelene med SCSI brukes SCSI-disker ofte til nettverksservere. Men til vanlige arbeidsstasjoner brukes vanligvis IDE/EIDE/ATA.

IDE

IDE står for Integrated Drive Electronics eller Imbedded Device Electronics; alt ettersom hvem som lager disken. IDE er en standard som har gått gjennom en rekke forbedringer gjennom årene. Dette grensesnittet brukes ikke nå lenger og finnes kun i eldre PCer. IDE var ofte knyttet til ISA-bussen (Industrial Standard Architecture) bussen, som er en relativ treg buss. IDE har også en kapasitetsstopp på 528 MB, dvs at disker som er større en 528 MB ikke kan benyttes.

EIDE

EIDE er en videreutvikling av IDE-grensesnittstandarden. Med introduksjonen av EIDE-standarden flyttet man 528 MB-grensen til 8,4 GB som nylig ble flyttet til 137 GB. Dessuten kan man koble sammen fire enheter; ikke nødvendigvis bare harddisker, men også enheter som CD-ROM, DVD-ROM etc. EIDE gir også en betraktelig økning i båndbredden; grensen ble flyttet fra 16,6 MB/s til 33,3 MB/s. EIDE er forøvrig PnP-kompatibel.

ATA

ATA er egentlig akkurat det samme som IDE. Det er bare et annet navn på det hele. ATA står forøvrig for AT Attachment. Grunnen til at IDE ikke kunne benyttes var fordi IDE er et beskyttet merkenavn av Compaq og Western Digital. På midten av 80-tallet oppstod det store uenigheter mellom ANSI, som er en organisasjon som godkjenner og bestemmer standarder, og Compaq/WD. Det hele ble løst med innføringen av ATA.

SCSI

SCSI har, i likhet med ATA, forekommet i mange former. Den første varianten, SCSI-1, var en veldig elementær 8-bits protokoll med støtte for 5 MHz busshastighet. Siden kom SCSI-2, som økte bredden på bussen til 16-bits og i tillegg økte busshastigheten til 10 MHz. SCSI-2 støttet scannere og CD-ROMer, og den støttet opp til 16 forskjellige komponenter. SCSI-3 er ennå ikke blitt standardisert, men en rekke nye standarder håper på å bli med spesifikasjonene. For eksempel Ultra SCSI, som øker busshastigheten til 20 MHz. Serial SCSI, populært kalt FireWire, er en annen standard. Den har en busstørrelse på bare 8 bit, men busshastigheten er på 400 MHz (!) og kan gå helt opp til 1 GHz. FireWire er allerede i bruk for andre komponenter, men harddisker må få bedre teknologi før de kan utnytte den nye standarden. Den aller nyeste standarden for SCSI er Ultra-3, som har en overføringshastighet på hele 160 MB/s. Det som skiller Ultra-3 er at den jobber på hele klokkefrekvenser i motsetning til Ultra-2 som jobber på halve.

Serial ATA

Serial ATA kan beskrives som en liten revolusjon innen dataoverføring. Denne nye teknologien øker overføringshastigheten kraftig og forenkler kablingen betraktelig sammenlignet med dagens ATA/EIDE grensesnitt. Det vil trolig ikke komme noe raskere parallelt EIDE-grensesnitt enn ATA100. Produsentene må derfor tenke nytt, og Serial ATA er et resultat av dette. Seagate, i samarbeid med Vitesse, Intel & APT har testet teknologien på Intel Developer Forum Conference.

Serial ATA benytter seg av en LVD-teknologi på 250 millivolt. LVD teknologi blir også benyttet i grensesnittet SCSI. LVD reduserer strømforbruket til en enhet. Det kan virke som om S/ATA er en slags krysning av SCSI og FireWire, for den tar på en måte utgangspunkt i LVD-teknologien til SCSI og serielloverføringen til FireWire. FireWire har nok overbevist mange om at serielloverføring kan være svært så effektiv. Grunnen til at seriell overføring lønner seg er at man kan øke frekvensen på selve dataoverføringen. Man har gjort dette til en viss grad i ATA/100 som bygger på parallelloverføring, men man er redd for å ha nådd grensen til parallell overføring med ATA/100. Det viser seg at hvis man skrur opp frekvensen ytterligere på ATA/100, vil det hele kollapse og dermed bli ubrukelig. Man antar at ATA/100 vil bli det siste parallelle ATA-grensesnittet vi kommer til å benytte. Det er meningen at S/ATA skal ta over fra nå av. Iflg. utviklerne hos Serial ATA Org. vil S/ATA debutere på markedet enten i løpet av 3. kvartal el. 4. kvartal 2001, senest 1. kvartal 2002.

Kabinett med dagens paralellkabler til venstre og morgendagens S/ATA kabinett til høyre. Serial ATA vil kunne tilby fri luftstrøm i kabinettet og dermed unngå "heteslag" i kabinettet.

Med introduksjonen av Serial ATA vil vi også se en rekke nyheter som kommer til å lette hverdagen betydelig. For det første vil vi merke en svært behagelig økning i overføringshastigheten. I skrivende stund er spesifikasjonene til Serial ATA 1.0 klar og da undertegnende tittet på det, så det ut til at utviklerne var blitt enige om en overføringshastighet på 150 MB/s i første omgang. Det tilsvarer en økning på 50% sammenlignet med dagens ATA/100 grensesnitt.

For det andre ser det ut som at vi endelig vil bli kvitt de tykke, flate grå parallellkablene for godt. Disse kablene blokkerer veldig mye av luftstrømmen i kabinettet pga bredden sin. Serial ATA på den andre hånden, introduserer en ny form for kabling også. Denne kablingen vil kun bestå av to ledere; en inn og en ut. Dette er hele 78 ledere mindre sammenlignet med dagens ATA/100. De nye Serielle ATA-kablene kan også ha en lengde på omkring en meter. Til sammenlikning er dagens maksimale lengde for IDE-kabler såvidt oss bekjent 90 cm.

En annen gledelig nyhet er at S/ATA kommer til å gå vekk fra Master/Slave prinsippet som mange finner svært forvirrende. Det vil være en egen kabel for hver enhet, ingen seriekobling av disker eller bytting av jumpere. Etter hvert vil S/ATA bli "hot plug"-kompatibel også. Det vil si at du kan koble til og fra Serial ATA-enheter uten å slå av PCen; samme prinsipp som vi finner hos USB og FireWire.

Dersom organisasjonen får det som de vil og virkelig får gjennomført prosjektene sine i fremtiden, har vi brukere all grunn til å se fremtiden lyst i møte. The Serial ATA Working Group har nemlig sagt at de kommer til å benytte AGP-prinsippet for overføring av data i S/ATA bussen. Det vil først si en dobling (2x) av dagens første generasjons Serial ATA og så en firedobling (4x).

For å kunne benytte Serial ATA kreves det at man bruker en egen harddiskkontroller for dette grensesnittet. Flere fabrikanter har allerede startet produksjon av en slik harddiskkontroller, og de er klare for testing i løpet av 2. kvartal 2001. Man vil etter hvert se brikkesett som støtter dette grensesnittet, slik at man har en innebygd harddiskkontroller på selve hovedkortet. For de som måtte ønske Serial ATA på dagens maskiner, må en gå til innkjøp av S/ATA-kontrollere. Serial ATA er heldigvis bakoverkompatibelt med dagens ATA-enehter. Dette er mulig ved hjelp av spesielle adaptere.

Seagate regner med å være først ute med en harddisk som støtter dette grensesnittet