| |
Mekaniske
regnemaskiner og begynnelsen |
|
Hvordan virker
kulerammen?
|
Abakusen (kulerammen)
 | Basert på 10-tall systemet
|
| Består av strenger som representerer
potenser av 10 |
| Kulene på disse strengene
representerer enhetene for hver tier-potens |
| Eksempel: |
Tallet 482 representeres med 2 kuler på
nederste streng, 8 pa den nest nederste og 4 pa den over denne
Det står egentlig: 4* 100 + 8* 10 +
2*1 |
 |
Blaise
Pascals mekaniske addisjonsmaskin (1642)
| Basert på roterende tallskiver
|
| Kunne bare utføre addisjon og
subtraksjon |
|
| |
1800-tallet |
 |
Jacquard-veven (1801
- den første hullkortdrevne maskin)
| Veverens kunnskap var "programmert" inn i veven
|
| Ved å produsere forskjellige kort kunne man
produsere forskjellige mønstre |
| Den kunne "programmeres"
|
|
 |
Charles Babbage's
Difference Engine (1821)
| Maskin for å løse ligninger |
| Kunnskapen om hvordan man løser ligninger var
innebygd i maskinen |
| Dedisert maskin som bare kunne utføre en type
beregninger |
| Ble aldri fullført av Babbage
|
|
| |
Den
første datamaskin |
|
Charles Babbage
(1791-1871) |
Charles
Babbage's Analytical Engine
| Bestod av flere enheter |
| Input enhet som skulle motta hvilke operasjoner
som skulle utføres og i hvilken rekkefølge (ved hjelp av hullkort)
|
| Sentralenhet som skulle utføre beregningene
|
| Output enhet som skulle skrive ut resultatene
|
| Ble kun fullført i en liten modell |
| Det var ikke mulig a konstruere en maskin i
full størrelse fordi teknologien ikke strakk til- man ville miste for
mye energi i alle de roterende tannhjulene. |
|
Ada
Lovelace |
Lady
Augusta Byron Ada, Countess Lovelace
| Samarbeidet med Babbage |
| Verdens første "programmerer" |
|
| |
Folketelling og Informasjonseksplosjon |
 |
| 1880 - Folketelling i USA er langt etter skjema
fordi antall innbyggere øker for fort.
|
| Herman Hollerith finner opp en sorterings- og
tabelleringsmaskin basert på en kombinasjon av hullkortteknologi og
elektrisitet.
|
| Han oppretter firmaet "Tabulating Machine
Cornpany" som senere skifter navn til "International Business Machines"
- IBM |
|
| |
1900-tallet - før 2. verdenskrig |
 |
Vannevar Bush's
Differential Analyzer
| 1932, MIT, mekanisk maskin for a løse
differensialligninger |
|
 |
John Atanasoff og
Clifford Berry
| ABC (Atanasoff-Berry Computer) - verdens første
elektroniske digitale regnemaskin |
| Maskin for a løse likningssett med mange
ukjente. |
| 1937/42 - basert på elektrisitet og radiorør. |
|
 |
Konrad Zuse og Helmut
Schreyer (ZI, Z2, Z3 og Z4)
| Zuse framsatte følgende hypoteser:
 | Dataprosessering starter med en "bit"
|
| "Computing" er forming av nye data fra
inputdata i henhold til et gitt sett regler |
|
| Z1 ble utviklet i perioden 1936/8 |
| Z1 skulle være en generell maskin som kunne
løse mange forskjellige problemer i motsetning til ABC) |
| Elektromagnetisk binær datamaskin. |
| Brukte elektriske signaler til a representere
informasjon. |
| Maskinen skulle programmeres (slik som
Babbage's Analytical Engine) |
| Z3 fullført i 1941 var verdens første
program-kontrollerte elektromekaniske (elektrisk styrte releer)
digitale datamaskin |
| Z4 ble fullført i 1944 og flyttet til Sveits
der den var i drift fram til 1955 |
|
| |
1900-tallet - 2. verdenskrig |
BUG |
Howard
Aiken - Mark 1
| Prosjekt ved Harvard pa slutten av 1930-tallet
finansiert av IBM |
| Brukte reléer (elektromekanisk) |
| Kunne håndtere alle 4 regnearter + log og
trigonometri. |
| Kontrollert av en "pre-punched" papirremse.
|
| Videreutviklet som et prosjekt av U.S. Navy
|
| Førte til produktet IBM Automatic Sequence
Controlled Calculator (eller Harvard Mark 1) |
| Verdens første programmerbare datamskin.
(eller var det Z3?) |
|
| |
Enigma
| Tysk maskin for å lage kodete militære
meldinger |
|
|
Alan
Turings hjemmeside
|
Colossus
| Engelsk maskin bygd over ideene matematikeren
Alan Turing (Turing-maskiner - tilstandsmaskiner) satte fram i 1934
|
| I 1936-1938 samarbeidet han med John von
Neumann og avla sin dr. grad med von Neumann som veileder |
| Kraftig elektronisk datamaskin som var
spesiallaget for å knekke koder. |
| Utviklet i 1943 ved Bletchley Park. |
|
| |
1900-tallet - etter 2. verdenskrig |
 |
Electronic Numerical
Integrator and Computer (ENIAC)
| John Mauchley, J. Presper Eckert |
| Laget for å beregne prosjektilbaner |
| Operasjonell ved krigens slutt (i drift
1946-1955) |
| Basert på desimal notasjon (ikke binær)
|
| Ikke generelt program, men kunne "instrueres"
til å gjøre ulike oppgaver
|
| John von Neumann:
| Et program er bare data, og kan lagres i
maskinens hukommelse sammen med data. |
| En revolusjonerende ide som er grunnlaget for
alle moderne datamaskiner. |
| EDVAC og UNIVAC, de første komersielle
datamaskiner |
|
|
|
|
Nusse - Norsk Universiell
Siffermaskin
| Norges første datamaskin |
| Thomas Hysing ledet utviklingen |
| Var i praktisk bruk fra 1953 -1963 |
| Bygd opp av elektronrør |
| En universiell siffermaskin |
| Planlagt av Sentralinstituttet for industriell
forskning (SI). |
| Står i dag på Norsk Teknisk Museum i Oslo. |
|
| |
Maskingenerasjoner |
 |
1. generasjon
| Basert på radiorør |
| Fram til 1957 |
| Store, upraktiske maskiner |
| Stort sett militær og akademisk anvendelse
|
| Programmeres i maskinkode og assembler |
|
 |
2. generasjon
| Basert på transistorer |
| 1957 - midt på 60-tallet |
| Begynner a få kommersiell anvendelse¨
|
| Programmeringsspråk som FORTRAN (FORmula
TRANslator) og COBOL utvikles |
|
 |
3. generasjon
| Midt på 1960-tallet til midt på 1970-tallet
|
| Integrerte kretser |
| Programmeringsspråk som BASIC (Beginners
All-purpose Symbolic Instruction Code), Pascal og Algol (ALGOrithmic
Language) |
|
 |
4. generasjon
| Microprosessorer (Intel 4004 1971). |
| Programmeringsspråk som Simula (Universitetet
pål Blindern), SmallTalk (Alan Kay -Xerox PARC), Prolog, LISP
|
| Alan Kay's Dynabook |
|
| |
Moderne
milepæler |
|
|
1964
- Douglas Engelbart starter arbeidet med systemet "Augment" og utvikler
den første mus og den første tekstbehandler.
1967 - Ted Nelson
beskriver Xanadu og introduserer begrepet "Hypertext".
ca 1970 - Dennis
Ritchie og Ken Thompson ved Bell Telephone Labs. utvikler den første
versjon av UNIX.
ca 1975 - IBM
utvikler RISC begrepet.
1977 - Apple
Computer introduserer Apple 11 - den første kommersielt tilgjengelige
mikromaskin
1978 - Den første
regnearket - VisiCalc - utvikles av en økonomi- og en informatikkstudent
ved Harvard for Apple Il
1979 -Xerox Star
1981 - IBM
lanserer "IBM PC" og Commadore introduserer Vic 20 (solgte 1 million
eksemplarer)
1984 - Apple
Computer introduserer Macintosh
1986 - Adobe
Systems introduserer Postscript, og Apple Computer introduserer den
første Postscript Laserskriver. Dette fører til utviklingen av Desktop
publishing.
1987 - Apple
Computer introduserer HyperCard
HyperCard ble utviklet av Bill Atkinson
Et fullstendig nytt konsept for utviklingsverktøy
1987 - Acorn
introduserer Archimedes, den første PC med en RISC-prosessor.
1991 - Apple
Computer introduserer QuickTime - HyperMedia er plutselig mulig.
Hovedpersonen bak QuickTime er Peter Hoddie |
 |
1992
- Tim Berners-Lee utvikler WWW på en NeXT maskin ved CERN i Sveits
1993 - Marc
Andriessen ved NCSA utvikler den første Web-browser - Mosaic i HyperCard
1994 - Apple
Computer introduserer den første PDA - Newton
2000 - Pentium
III processor - 1,13 GHz |
| |
Lenker til andre
websider som omhandler datamaskinens historie:
|
