|
Tp kabler
Å lage sine egne nettverk
kabler kan ofte være både praktisk og økonomisk om man planlegger å lage et
eget nettverk for data (eller telefoni). man vil da selv kunne bestemme
lengden på kabelen, noe som vil gjøre det ryddigere rundt maskinene. å man
slipper å måle opp og kjøpe kabler i en fast bestemt lengde.
Vi vil her ta for oss de to vanligste kablene i et
nettverk (standard og krysset)
Standard Cat5 kabel med RJ-45 plugg bruker man oftest til å koble to (eller
flere) maskinen sammen i et nettverk som har router eller hub, mens man
bruker krysset kabel om man ønsker å koble sammen to maskiner med en kabel (uten
hub eller roter imellom) eller om man ønsker å koble sammen flere huber
eller routere i nettverket. (brukes også ofte for å koble ADSL roteren
direkte til maskinen)v
kabel med 4 par ledninger
Standard nettverk plugg Tang til å RJ-45 plugg
Standard Cat5 ledning med RJ-45 plugg er det man
normalt bruket som nettverk kabel.
Her ser du koblingsskjema over Cat5 kabel og veggutak. (Standard Cat5 er
like i begge ender av kabelen)
I nettverkskortet er det en RJ-45 HUN kontakt.
For å knytte nettverkskortet til veggboksen trenger vi
en kabel. Denne kabelen kalles droppkabel eller patchekabel. Denne kabelen
har en RJ-45 HAN plugg i begge ender.
|
 |
 |
|
RJ-45 HUN kontakt |
RJ-45 HAN kontakt |
I denne kabelen går hvert av de 4 parene med ledninger
fra en posisjon i den ene pluggen, til den samme posisjonen i den andre
pluggen.
Tilknytning til tynn koaksialkabel i busstopologi
I nettverkskortet sitter en BNC-kontakt. Denne kobles
til et T-ledd, som kobles til kabler med BNC plugger i begge endene. Begge
endene i et nettverk av tynn koaksialkabel må termineres med en terminator.
|
 |
 |
 |
|
BNC - kontakt |
BNC - plugg |
T - ledd |

fiberkabel
Kapasitet/Hastighet/Båndbredde
 | Fiberkabler har uovertrufne
egenskaper hva gjelder kapasitet. Hastigheten på optiske signaler (lys)
representerer et absolutt ytterpunkt i fysikkens verden. Pr. i dag har
forskningen vist at det er mulig å sende 100 Tbps (1 Terabit = 1000
Gigabit = 1 million Megabit) gjennom en fibertråd, og grensene er på langt
nær nådd med dette |
Levetid
 | Fiberkabler har lang fysisk og
bruksmessig levetid. Det opereres i dag med teoretisk levetid (avskrivningstid)
på 20 - 30 år, men i praksis vil den fysiske levetiden etter all
sannsynlighet være over dobbelt så lang. Når vi i tillegg vet at det er
billig å legge overkapasitet i form av ekstra fiberpar, og at det finnes
utstyr på markedet allerede i dag som gjør det mulig å kjøre flere kanaler
over samme fiberpar (DWDM/CWDM), vil en engangsinvestering i form av
legging av fiberkabel kunne ta unna for den forventede veksten i
nett-trafikk i hele avskrivningsperioden og vel så det. Ingen teknologi
vil kunne måle seg med fiberteknologien hva angår forutsigbar leveti |
Driftsikkerhet
 | Driftsmessig er fiberkabel
absolutt å foretrekke fremfor annen alternativ teknologi. Ettersom hele
nettet er basert på gjennomkobling av fibertråder fra ende til ende, uten
noen form for elektronisk svitsjeteknologi, vil det svært sjelden oppstå
feil eller brudd på nettet. Den mest sannsynlige feilkilden på et
fibernett vil være fysisk brudd på kabelen, og da helst i forbindelse med
gravearbeid. |
Lyssignalene i
fiberkabler vil være upåvirket av ytre støy, temperatur, skjerming, stråling
og lignende, i motsetning til elektromagnetiske, elektriske og akustiske
signaler på mer tradisjonelle overføringsmedier.
I og med at det
ikke finnes elektroniske komponenter mellom avsender- og mottakersiden vil
feilisolasjon og feilretting være svært enkelt på fibernettet. Du blir i
langt mindre grad avhengig av teknisk ekspertise for å etablere og drive
nettet, noe som gjør det langt enklere å etablere private fiberforbindelser
over lange avstander.
Reduserte drifts-
og vedlikeholdskostnader vil være et viktig element i det totale
kostnadsbildet.
Kabelbrudd kan
enkelt oppdages ved at det settes alarmutstyr på ett gjennomkoblet fiberpar
i kabelen, og som varsler ved eventuelt brudd.
Ved å etablere
redundante nett (eksempelvis fysiske ringer via ulike føringsveier) vil man
kunne oppnå en driftssikkerhet og en oppetid som fullt ut tilfredsstiller de
krav som stilles i alle bransjer og i enhver sammenheng.
Kostnader fiberkabel
|
|
12
fiber |
kr. 18
pr. meter |
|
|
24
fiber |
kr. 25
pr. meter |
|
|
48
fiber |
kr. 50
pr. meter |
|
|
96
fiber |
kr. 100
pr. meter |
|
|
192
fiber |
kr. 180
pr. meter |

|