Her vil du finne noen lovbestemmelser som gjelder personvernet - fra Straffeloven, Åndsverkloven, Domstolsloven og Den Europeiske Menneskerettskonvensjonen:

I Straffeloven finner du følgende personvernbestemmelser:

De "personvern-paragrafene" i Straffeloven som norske medier hyppigst møter er bestemmelsene om "krenkelse av privatlivets fred" (§390), plagsom opptreden (§390a) og om fjernsynsovervåking (390b). En omstridt ny §390c (om fotografering og navngivning av siktede og tiltalte) er ennå ikke trådt i kraft:

Se også om erstatningsansvaret i Lov om Skadeerstaning

§ 390. Med bøter eller fengsel inntil 3 måneder straffes den som krenker privatlivets fred ved å gi offentlig meddelelse om personlige eller huslige forhold.

§§ 250 og 254 får tilsvarende anvendelse.

Er forseelsen forøvet i trykt skrift, kan inndragning besluttes i samsvar med § 38.

Offentlig påtale finner bare sted når det begjæres av fornærmede og finnes påkrevet av almene hensyn.

Endret ved lover 10 mars 1939 nr. 1, 12 des 1958 nr. 1, 23 mars 1973 nr. 17.

§ 390a. Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd krenker en annens fred eller som medvirker hertil straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder.

Offentlig påtale finner bare sted når det begjæres av fornærmede og finnes påkrevet av almene hensyn.

Tilføyd ved lov 3 juni 1955 nr. 2.

§ 390b. Med bøter straffes den som foretar fjernsynsovervåkning på offentlig sted eller av arbeidssted uten at det ved skilting eller på annen måte er gjort tydelig oppmerksom på at stedet blir overvåket. Med fjernsynsovervåkning menes vedvarende eller regelmessig gjentatt personovervåkning ved hjelp av fjernbetjent eller automatisk virkende fjernsynskamera, fotografiapparat eller liknende apparat.

Medvirkning straffes på samme måte.

Tilføyd ved lov 15 mars 1991 nr. 5, endret ved lov 11 juni 1993 nr. 78. Oppheves ved lov 14 april 2000 nr. 31 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 30 juni 2000).

§ 390c.

Tilføyes ved lov 4 juni 1999 nr. 37 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

De øvrige bestemmelsene i Straffelovens kapitel om forbrytelser mot person er:

§ 384. Med Bøder eller med Fængsel indtil 6 Maaneder straffes den, som deltager i eller medvirker til et Slagsmaal, under hvilket nogens Død eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred forvoldes. Dog er han straffri, saafremt det gjøres sandsynligt, at han mod sin Vilje er inddraget i Slagsmaalet, eller at han har blandet sig deri for at beskytte nogen mod Overlast eller for at opnaa dets Afslutning.

§ 385. Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder straffes den, som under Slagsmaal griber til Kniv eller andet særlig farligt Redskab.

§ 386. (Opphevet ved lov 25 feb 1972 nr. 3.)

§ 387. Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder straffes den, som undlader, uagtet det var ham muligt uden særlig Fare eller Opofrelse for ham selv eller andre,

Saafremt paa Grund af Forseelsen nogen omkommer, kan Fængsel indtil 6 Maaneder anvendes.

§ 388. Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder straffes Forældre, Husbondsfolk og andre i lignende Stilling, som undlader at yde nogen til deres Husstand hørende Kvinde den i Anledning af hendes Svangerskab eller Nedkomst fornødne Hjælp med den Følge, at hun hensættes i en nødlidende eller hjælpeløs Tilstand, hvorunder hun forøver en Forbrydelse, rettet mod Fosterets eller Barnets Liv, eller ved hvilken dette udsættes for Fare.

§ 389. Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder straffes de i foregaaende Paragraf nævnte Personer, naar de, med Kundskab eller bestemt Formodning om, at nogen til deres Husstand hørende Kvinde hemmeligholder sit Svangerskab, undlader herom at henvende sig til hende og derved bidrager til, at hun forøver saadan Forbrydelse som i foregaaende Paragraf nævnt.

I Åndsverkloven finner du følgende personvernbestemmelse:

Bestemmelsen gjelder "retten til eget bilde". det diskuteres nå om bestemmelsen egentlig hører hjemme i Åndsverkloven eller om det er en generell personvernbestemmelse som mer naturlig hører hjemme i straffelovens kapitel om "forbrytelser mot personer", se over

§ 45c. Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede, unntatt når

Vernet gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår.

Tilføyd ved lov 23 juni 1995 nr. 37 (se dens II, i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572 - som opphevet den tidligere lov om rett til fotografi av 17 juni 1960 nr. 1 § 15).

I Domstolsloven finner du følgende personvernbestemmelse:

§ 130. Når et rettsmøte holdes for stengte dører, og retten finner at sakens opplysninger helt eller delvis av særlige grunner bør holdes hemmelig, inntil videre eller for bestandig, gir den ved kjennelse de tilstedeværende pålegg om det.

Endret ved lov 27 juni 1986 nr. 48. Endres ved lov 4 juni 1999 nr. 37 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

§ 131. Ingen må gjengi offentlig noe av forhandlingene i rettsmøte utenfor hovedforhandlingen i straffesaker eller under avhørelse av parter forut for hovedforhandlingen i tvistemål, uten når retten ved kjennelse har gitt samtykke.

Når der ellers er grunn til å anta, at offentlig gjengivelse av forhandlinger i et rettsmøte vil kunne ha skadelig virkning på oplysningen eller pådømmelsen av saken, kan retten ved kjennelse beslutte, at forhandlingene eller visse deler av dem ikke må gjengis offentlig, før endelig dom er avsagt. Forbudet opheves, når det antas, at grunnen ikke lenger er til stede.

Forhandlingene i saker etter ekteskapsloven eller barneloven og i saker mellom ektefeller eller fraskilte om fordeling eller tildeling av formuen må ikke gjengis offentlig. Heller ikke må dommen i sådanne saker offentliggjøres uten rettens tillatelse. Sådan tillatelse bør bare gis når særlige grunner taler for det.

Bestemmelsene i tredje ledd får tilsvarende anvendelse på de i § 126 tredje ledd omhandlede saker, når de behandles for lukkede dører. Dog kan offentliggjørelse av dommen også skje hvis den krenkede tillater det og retten ikke har bestemt noe annet i medhold av neste ledd.

Når hensynet til privatlivets fred eller fornærmedes ettermæle krever det, kan retten helt eller delvis forby offentlig gjengivelse av forhandlingene og dommen.

Endret ved lover 25 juni 1937 nr. 13, 10 mars 1939 nr. 4, 22 mai 1981 nr. 27, 14 juni 1985 nr. 71, 1 juli 1994 nr. 50 (i kraft 1 jan 1995). Endres ved lov 4 juni 1999 nr. 37 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

§ 131a. Under forhandlingene i straffesaker er fotografering, filmopptak og opptak for radio eller fjernsyn forbudt. Det er også forbudt å fotografere eller gjøre opptak av den siktede eller domfelte på veg til eller fra rettsmøtet eller under opphold i den bygning hvor rettsmøtet holdes, om han ikke samtykker.

Dersom særlige grunner taler for det, kan retten under hovedforhandlingen gjøre unntak fra forbudet når det ikke kan antas å ha uheldig virkning for behandlingen av saken og heller ikke andre hensyn taler avgjørende imot. Før tillatelse gis, skal partene ha anledning til å uttale seg.

Kongen kan gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av disse bestemmelser.

Tilføyd ved lov 22 mai 1981 nr. 27. Oppheves ved lov 4 juni 1999 nr. 37 (fra den tid Kongen bestemmer).

§ 198. Den, som under et retsmøte forstyrrer forhandlingen eller kommer med upassende uttalelser eller utilbørlige personlige angrep eller forøvrig krænker domstolens værdighet, eller som ikke lyder et paabud fra retten eller dens formand, kan straffes med bøter.

Det samme gjælder den, som i et processkrift kommer med fornærmelser mot retten eller med andre usømmelige uttalelser.

Med bøter straffes også den som foretar fotografering eller opptak i strid med forskriftene i § 131 a, eller som offentliggjør et bilde eller opptak tatt i strid med disse forskrifter.

Straf efter denne paragraf er ikke til hinder for, at gjerningen forfølges paa sedvanlig maate, men kommer i betragtning ved strafutmaalingen.

Endret ved lov 22 mai 1981 nr. 27. Endres ved lov 4 juni 1999 nr. 37 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

§ 199. Med bøter straffes den, som bevirker eller medvirker til, at noget, som er forhandlet i retsmøte for lukkede dører, og som skal holdes hemmelig, blir kjendt for uvedkommende, eller at noget blir gjengit offentlig i strid med forskriftene i § 131.

I Den Europeiske Menneskerettskonvensjonen finner du følgende bestemmelse om personvern:

Artikkel 8 Retten til respekt for privatliv og familieliv

(1) Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.

(2) Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.